Funksjonshemmede elever dårlig ivaretatt i videregående skole

Mangel på tilpasset opplæring, manglende spesialundervisning, fordommer og kunnskapsmangel møter elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring.

Det viser en ny undersøkelse i regi av FFO og Unge funksjonshemmede.

-Dette bekrefter dessverre det vi kjenner til fra tidligere om situasjonen for våre elever, sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen. – De møter både både fysiske, sosiale og pedagogiske barrierer, og er ikke likestilte med, eller får samme muligheter som, sine medelever. Det gjør at de stiller svakere i konkurransen om studieplass og jobb, der nålyet blir stadig trangere.

I alt 90 personer med en funksjonsnedsettelse i alderen 16 – 35 år har svart på undersøkelsen. Halvparten har fullført videregående, mens de øvrige fortsatt går på videregående eller har oppgitt at de har avbrutt skolegangen (7 prosent).


Mye å ta tak i

– Med undersøkelsen ønsket vi å få kunnskap om hva som kan bidra tilat elever med funksjonsnedsettelser føler seg sett, hørt og ivaretatt gjennom videregående opplæring. Vi ønsket å få vite hva som skal til for at de får et godt læringsutbytte og kan studere eller jobbe etter endt videregående. For at flest mulig skal få en god opplevelse på videregående trenger lærere mer kunnskap om funksjonsnedsettelser slik at de kan legge bedre til rette. Kvaliteten og tilgangen til spesialundervisning må opp, og fordommer må tas tak i. Flere har opplevd at lærere har undervurdert deres evner eller tatt dem for å være late når de faktisk er syke, sier Anette Remme som er ansvarlig for undersøkelsen i FFO.


«De burde først og fremst ha forstått hva CP faktisk er, hvor sliten jeg faktisk blir.»


«Jeg hadde en gymlærer som bannet og kjeftet på meg til jeg gråt. Han trodde ikke på at jeg var syk.»

Mange funksjonsnedsettelser representert

Av elevene som deltok svarte omtrent én av tre at de har smerte- og utmattelsestilstander (31 prosent) eller nevrologiske sykdommer (27prosent). Eksempler på dette er migrene, fordøyelsessykdommer, revmatisme og muskelsykdommer. En av fire rapporterte at de har bevegelseshemming (25 prosent), som kan bety at de bruker rullestol eller krykker. Rundt én av fem svarte at de har kognitive vansker, som ADHD eller dysleksi (20 prosent), psykiske vansker (19 prosent), astma og allergi (18 prosent), nedsatt syn eller hørsel (22 prosent) eller en sjelden diagnose (21 prosent).

Føler seg utenfor

På spørsmål om hvordan de opplever det sosiale og fysiske miljøet på skolen, svarer én av fire (26 prosent) at de ikke føler seg godt inkludert i det sosiale miljøet på skolen. Nær 40 prosent er helt (13 prosent) eller delvis (26 prosent) uenig i at det fysiske miljøet på skolen er godt nok tilrettelagt for dem.

«Dårlig universelt utformet og svært dårlig plass. Heis som ikke funket.»

Fritak heller enn tilrettelegging

Retten til tilpasset opplæring er slått fast i Opplæringslovens kapittel 1. Målet er at alle elever skal lære best mulig ut fra sine evner og forutsetninger. Både elever som har utfordringer og elever som trenger ekstra oppfølging skal ha tilpasset undervisning og tilpassede oppgaver. Vår undersøkelse viser at dette ofte ikke er tilfellet:

Hele én av tre (32 prosent) er helt uenig i påstanden om at de har fått undervisningen tilpasset sine behov, mens kun én av fem (23 prosent) sier seg helt enig i at undervisningen har vært tilpasset deres behov.

–  Flere forteller at de har fått fritak i fag fremfor å få nødvendig tilpassing for å kunne gjennomføre faget. Det får alvorlige konsekvenser, da vitnemålet blir ufullstendig og videre studier vanskelig, sier Remme.

10 anbefalinger fra undersøkelsen

Vi spurte deltakerne i undersøkelsen om hva som ville gjort det lettere å fullføre vgs. og komme inn på studier eller i arbeidslivet. Her er 10 utvalgte anbefalinger:

1.  «Skolen burde forstått funksjonsnedsettelse og funksjonshemming i lys av den sosiale modellen og CRPD [FN konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter].»

2.  «Noen burde faktisk veiledet og presenterte en guide for hva man har krav på. Var nesten for utslitt til å gjøre det selv, men bare måtte, ellers ville jeg falt ut.»

3. «Lytt, bistå etter behov, se etter løsninger. Ikke lag begrensninger, men gi muligheter.»

4. «Det kunne vært bedre oppfølging fra rådgiver, og tettere dialog med lærere.»

5. «Mange er ofte på sykehus, og bare det å få spørsmål om hvordan det går kan endre mye.»

6. «Tilrettelegging er viktig. Jeg hadde skoleskyss for å spare tid og energi i hverdagen. Eget rom sto alltid disponibelt om jeg trengte hvile eller å ta medisiner.»

7. «BPA inn i skolen hadde gjort livet mye enklere. Det blir en kontinuitet i assistansen som blir gitt og det hadde vært mer forutsigbart for meg som elev.»

8. «Viktigheten av å føle seg sett, hørt og trodd på er uvurderlig for å fullføre.»

9. «Oppmuntre til at man kan få til noe etter VGS som studier eller jobb, og hjelpe med å finne ut hva.»

10.  «Forstå at jeg har ett liv etter VGS jeg også, og har like høye forventninger og håp som de andre elevene.» 

Forside rapport.jpeg

Last ned PDF av rapporten 
Word-versjon

Tilbake til kampanjesidene

Kilde: FFO.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *