Ny handlingsplan for universell utforming holder ikke det overskriften lover 

Den lenge etterlengtede handlingsplanen for universell utforming – den fjerde i rekken – har en overskrift som lover mye: Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge 2021-2025.

For å ta det først – planen har ikke som mål at Norge skal være universelt utformet i 2025, selv om det kan oppfattes sånn i tittelen (og selv om det faktisk en gang var regjeringens ambisjon). Og selv om perspektivet heves fra forrige plan – som hadde fokus på det relativt smale (og ikke veldig universelt utformet-relevante) området velferdsteknologi – og signaliserer et løft for bærekraft og like muligheter gjennom universell utforming (i hvert fall i tittelen), så vil nok ikke tiltakene i planen føre oss dit dessverre. Det er synd, siden universell utforming absolutt er en forutsetning for at ingen skal stå igjen, slik bærekraftsmålene, som Norge har forpliktet seg til, skal sikre innen den satte tidsfristen 2030.

-Vi hadde forventet oss en mer offensiv plan denne gangen, som tar tak i de store utfordringene, sier interessepolitisk leder i FFO Berit Therese Larsen. Det er på tide, og regjeringen varslet også dette i forrige statsbudsjett. Det er ikke fulgt opp, og det følger heller ingen penger med planen. Da tror vi det vil skje lite, for som kjent følger handling pengene. Så vi kan slå fast at heller ikke de neste fire årene er det funksjonshemmedes tur å bli prioritert.

Til tross for planens mange tiltak (65 i tallet) tas det etter vår mening ikke godt nok tak i det som planen selv rapporterer om, at mennesker med funksjonsnedsettelse fortsatt møter barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. Et sted man kunne begynt, og der det også foreligger en plan, er å gjennomføre veikartet for universell utforming av grunnskolene innen 2030. Denne viktige satsingen har ikke fått prioritet eller penger. En inkluderende (og universelt utformet) skole er kanskje det aller viktigste tiltaket for bærekraft og like muligheter, siden forskning viser at elever med funksjonsnedsettelse som går på skole sammen med sine venner og naboer har mye større sannsynlighet for å komme i utdanning og jobb senere i livet. Utenforskap i skoleløpet fører til utenforskap senere i livet. Å gjennomføre veikartet hadde derfor vært en svært god investering i et mer bærekraftig samfunn der alle får mulighet til å delta og bidra, i tillegg til å vise at regjeringen faktisk ønsker noe med handlingsplanen.

Det har skjedd mye innen universell utforming av digitale løsninger de senere årene. Dagens status på IKT-området beskrives i handlingsplanen, men den presenterer ikke mange nye ambisjoner eller tiltak innen dette. Det som kan trekkes frem på den positive siden er at det innen arbeidsområdet foreslås å starte en utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet. Dette har FFO etterspurt.

Tolketjenester i arbeidslivet styrkes også, gjennom et tiltak som skal sørge for tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til at døve og hørselshemmede kan få tolketjenester når de trenger det, herunder utenom kontortid. Tiltaket skal bidra til sikre at tegnspråk styrker sin posisjon som et norsk språk, slik det nå har fått status som.

-Oppsummert fremstår også denne handlingsplanen (som flere andre) som en oversikt over allerede iverksatte tiltak, uten ambisjoner, friske midler og eller tidsfastsatte mål. Den følger i liten grad opp de mange rådene og forslagene som interesseorganisasjonene har spilt inn til arbeidet med handlingsplanen. Så dette er skuffende, sier Larsen.

Se også sak om dette i Handikapnytt.

kilde ffo.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *