Villet politikk og anvendt retorikk

Rapporten fra utvalget som har gransket Nav-skandalen, er kraftig kost. Vi mener at villet politikk og anvendt retorikk indirekte har gjort skandalen mulig. Det er sannsynlig at det er flere skjeletter i skapet og skandaler ingen foreløpig har brydd seg med.

Utvalget konkluderer med at den «lille mann i gaten» er blitt offer for en gjennomgående systemsvikt. NAV og Arbeids- og sosialdepartementet får hovedansvaret, men også andre instanser har feilet. Hvordan kan slikt skje? Granskningsutvalget peker på manglende kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning i NAV, kombinert med svak og dårlig organisert etatsstyring fra departementet. Ingen har hevet blikket og sett helheten. Ett rundskriv, kvalitetssikret av én person i NAV, har bidratt til at syke og arbeidsuføre mennesker ble fratatt ytelser og sykepenger, stemplet som trygdemisbrukere og endog kastet i fengsel.


Villet politikk

Rapporten har ikke funnet grunnlag for å hevde at feilen har kommet som en konsekvens av en «villet politikk». Dette er vi uenige i. Vi mener den ønskede politikken de senere årene, som blant annet er å redusere trygdeeksport og avsløre trygdemisbruk, har lagt grunnlaget for å ville begrense brukerens frihet knyttet til disse ytelsene. Vår opplevelse av den politiske retorikken og politikken har synliggjort en økt mistenkeliggjøring og mistillit til trygdemottakere. Holdninger som at uføre og AAP-mottakere mangler stå-på-vilje, ryggrad og evne til å komme seg opp om morgenen, har gjennomsyret retorikken. Forklaringen om at ofrene er en uensartet gruppe og at de ikke er organisert, kjøper vi ikke. Det er heller mangel på tillit og mistenkeliggjøring av NAVs trygdemottakere som har vært en sentral og underliggende faktor. Den møter vi ofte.

Mangel på kvalitetssikring

NAV-skandalen illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte. Rapporten peker på dårlig organisering – både i NAV og i departementet – og en mangelfull dialog mellom både Nav og departementet og NAV og Trygderetten. 

NAV forvalter enorme ressurser og forvalter et komplisert regelverk. Likevel synes kvalitetssikring å være helt fraværende både i NAVs organisering, ledelse og kultur. Hvem sikrer at brukerens rettigheter faktisk blir ivaretatt? Det er ingen kvalitetssikring av rundskrivene som regulerer ytelsene og NAVs praksis. NAVs organisering gir ikke mulighet for en reell to-instansbehandling av klagesaker slik forvaltningsloven krever. Arbeid og ytelser, kontroll og klageinstans ligger i én og samme avdeling og har samme direktør. For oss er det en skandale at kvalitetsstyringen synes å være så fraværende. Dette burde departementet ha fanget opp for lenge siden.

Jakt på trygdemisbrukere og blind tillit til NAV

Jakten på de som mottar trygd på feil grunnlag har vært høyt og synlig kommunisert på NAVs hjemmesider. Men hvem jakter på feilene som gjøres av NAV selv? Hvor og hvem sikrer at brukeren faktisk får rettighetene sine ivaretatt? Én av tre henvendelser til FFOs Rettighetssenter omhandler Nav (ca. 1250 henvendelser årlig). Flere er fortvilet over kompliserte vedtak som er vanskelig å forstå uten bistand. Situasjonen blir ikke bedre av at det ofte er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler, og når man først kommer i kontakt, så er det ikke alltid man får et klart svar. Det legges opp til et stort ansvar på den enkelte bruker til å forstå hva regelverket innebærer, og dette er ikke intuitivt. Det er med andre ord et stort behov for juridisk bistand i Nav-saker.

Granskningsutvalgets rapport viser at tilliten til NAV har vært for høy hos politikere, rettsapparat, embetsverk og hos NAV selv. Tillit den andre veien, til brukerne, har vi derimot sett lite av. Her har både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet en lang vei å gå. Trygdeskandalen gjelder feil rettsanvendelse av EØS regelverket. Men med de svakheter som utvalget peker på – mangel på kompetanse, kapasitet og evne til kritisk tenkning – frykter vi at det ligger flere feil begravet i systemet og skandaler ingen foreløpig har brydd seg med.


Få på plass et NAV-ombud

NAV har fått ny direktør, og Røe Isaksen lover opprydning. De har en formidabel oppgave – og det haster. Organisasjonsendringer og kulturbygging tar tid. Granskningsutvalget har gitt oss viktig kunnskap, og statsråden og hans departement har ansvaret for å rydde opp. Tiden er overmoden for å sikre at brukerne får de rettigheter og hjelp de har krav på, bli møtt med respekt og ikke bli mistenkeliggjort. Et viktig og første skritt må være å få på plass et NAV-ombud, slik Stortinget har bedt om, og som regjeringen har sagt at de ønsker i Granavoldenplattformen.


Her kan du lese granskningsrapporten
Se FFOs kronikk i Aftenposten mandag 10. august

(Dette innlegget er et utdrag fra FFO’s Kronikk, lenket ovenfor)